Julefeiring


Det er få dager igjen til jul, den største høytiden i Norge.

Mange nordmenn har faste tradisjoner for hvordan feiringen skal være.

Den norske julefeiringen går langt tilbake i tid.

Folk stresser frem og tilbake.

De skal bli ferdig med forberedelsene til jul.

Derfor blir advent en hektisk tid for mange.

Advent er tiden før jul, og begynner fire søndager før julaften.


Også før kristendommen kom til Norge, hadde man en julefest midt på vinteren.

På 900-tallet kom den kristne julefeiringen til Norge.

Julefesten fikk et nytt, kristent innhold.

Svært mange nordmenn går i kirken på julaften.

Denne dagen er kirkene mye fullere enn andre dager i året.

I mange land er 1. juledag den store dagen i julen.

I Norge er det mest fokus på julekvelden 24. desember.

Det er denne kvelden nordmenn spiser julemiddag og åpner gaver.


Nedtellingen mot julaften begynner 1. desember.

Mange spente barn åpner første luke i julekalenderen.

Noen får en sjokoladebit hver dag,

andre får små gaver eller kanskje en lapp med forslag til hyggelig aktivitet.

Hva man spiser til middag på julaften, varierer i de forskjellige landsdelene.

For eksempel spiser mange svineribbe på Østlandet,

mens pinnekjøtt er den tradisjonelle julematen på Vestlandet.

Lutefisk er en vanlig julemiddag i hele Norge.

Ansatte på den amerikanske ambassaden i Oslo er ikke spesielt glad i lutefisk


Det er samtidig ingen regler som sier hva ulike landsdeler skal spise,

og tradisjonene har blandet seg i hverandre.


For kristne er julen en viktig religiøs høytid.

Man feirer Jesu fødsel.

For andre er julen en lysfest når vinteren er på sitt mørkeste.

Helt sentralt i norsk julefeiring er å kose seg skikkelig sammen med de man er glad i.