Erna Solberg om juletradisjoner


Jeg heter Mohaméd!

Og denne videoen handler om innvandring og juletradisjoner.


Jeg er muslim og har bodd i Norge siden jeg var 5 år gammel.

Familien min feirer ikke jul,

men jeg prøver å delta i noen tradisjoner.

Som julegrantenning og bake pepperkaker med vennene mine

Jeg forstår at mange flyktninger som nettopp har kommet til Norge

ikke skjønner seg på disse tradisjonene.

I dag så skal møte statsminister Erna Solberg

for å snakke med henne om dette.

Jeg er spent, men jeg er også veldig nervøs.


Statsministerens kontor.


– Hei, Erna!

– Hei.


– Hvilke juletradisjoner husker du best fra din barndom?

– Det jeg husker best,

var det at vi egentlig gjorde det samme hvert år.


Da jeg var ordentlig liten så levde begge,

altså både farmoren og mormoren min.

Mormoren min bodde i samme hus som oss,

farmoren min bodde nede i sentrum i Bergen,

og da pleide vi alltid først å gå i kirken,

og så var vi på lunsj hos farmor.

Der var mine onkler og tanter,

og kusiner og fettere, der

hadde vi en liten runde rundt juletreet og litt gaver.

Så reiste vi hjem og da var vi hjemme i huset og

da hadde min mormor laget julemiddag til vi kom hjem.

Så var det samme på nytt igjen.

Da var det mat, gå rundt juletreet, dele ut gaver og leke med gavene.


– Det er veldig mange som nettopp har kommet til Norge,

hvordan skal vi raskest mulig inkludere dem i den norske julefeiringen?


– Jeg tenker at den norske julefeiringen er en veldig familiefeiring,

rundt mat og gaver, ha det hyggelig og være sammen.

Men så tenker jeg at det er veldig mange fine ting som skjer før jul.

Med juleforestillinger,opptredener, skoleavslutninger,

juleverksted for eksempel

det er noe jeg tror det kunne vært morsomt for alle å delta i.

Det tror jeg er fint.



– Det er svært mange innvandrere som føler de ikke kan delta i alle juleaktiviteter,

i og med at noen av dem er forbundet med kristendommen eller er religiøs,

men hva slags råd har du til de innvandrerne,

eller de flyktningene, som har lyst til å delta i sekulære juletradisjoner,

for å prøve å bli en del av det norske fellesskapet?


– Det er å forsøke å høre.

De fleste juletradisjoner i Norge er ikke spesielt religiøse.

Det er stort sett de som skjer i kirken.

Det jo sånn i en norsk kirke at går du inn der,

så kan du være der uten at du tror.

Det er jo bønnen som egentlig er kommunikasjonen med gud.


Så man kan jo tenke at man kan være nysgjerrig.

Jeg har vært på bønn i moskeer selv om jeg er kristen.

Jeg har vært på mange religiøse tilstelninger i ulike religioner

fordi jeg synes det er spennende å delta,

men det rokker jo ikke ved hvor jeg har min gudstro.

Jeg tenker at man skal ha litt lavere skuldre og være nysgjerrig.

Selv om det skjer i regi av en menighet,

for eksempel et juleverksted,

så tror jeg man er hjertelig velkommen uansett.


– Mange innvandrere føler at nordmenn er litt tilbakeholdne,

de er ikke så veldig frempå og snakker ikke så

veldig mye med folk på bussen for eksempel.

Hva er ditt råd til nordmenn for at de skal prøve å snakke med en innvandrer,

få dem med på juleaktiviteter eller andre aktiviteter?

Det er veldig mange innvandrere som kanskje kan gå flere måneder uten å

få snakke med en etnisk nordmann,

og det fører jo til at språket deres ikke utvikler seg.


– For det første må vi være flinkere som nordmenn til å snakke med folk.

Det er jo litt forskjell i Norge.

Vi bergensere snakker litt mer med fremmede folk.

Det er et litt annet lynne.

Men så er det jo sånn at ofte tenker nordmenn

at man må ha en grunn til å snakke med noen.

Det er ikke fordi de ikke vil snakke med deg,

men de tenker at de må ha et påskudd eller en grunn til å gjøre det.

Da går det jo rett og slett an å spørre.

Hvis du vil ha kontakt kan du bare spørre om noe du trenger hjelp til,

kanskje etablere kontakten på den måten.

Nordmenn synes bare det er hyggelig å hjelpe.

Og da er det lettere å bli kjent med folk.


– Så det du sier er at nøkkelen til en vellykket integrering,

det er å delta i fellesskapet? Og spørre?


- Ja, å spørre. Og forsøke å bli med.

Så tenker jeg, har du lyst til å bli tettere inkludert i det norske samfunnet

må du gjøre det nordmenn gjør for å skaffe seg venner.

De melder seg inn i en organisasjon.

Voksne nordmenn blir enten venner med naboene sine,

foreldrene til barna på skolen eller de blir medlem i en organisasjon.

Det er for eksempel fotballagets foreldregruppe,

synge i kor,

være med i Røde Kors

eller en annen hjelpeorganisasjon.

Det er jo ofte der folk får venner utenom selve jobben.

Da blir man jo også tettere på folk og man

får noe å gjøre felles, og man lærer mer.


– Helt til slutt, det spørsmålet som vi alle egentlig lurer på,

spiser du ribbe eller pinnekjøtt?


– Jeg er fra Vestlandet, vi spiser pinnekjøtt.

Vi har nesten ikke gris på Vestlandet vet du,

men vi har alltid hatt sau.

Så der er det enten fisk eller pinnekjøtt,

og det er mest pinnekjøtt på Vestlandet og det har vi.


– Tusen takk for at du kunne stille opp i dag.


- Riktig god jul!